Nå synes jeg ting begynner og bli rimmelig slitsomt og tungt!
Tiden til Adam kommer hjem blir mindre, men det går så himla tregt.
Jeg trenger han her virkelig nå, han er så utrolig flink å motivere og være der for meg.
kanskje ikke den flinkeste å utrykke seg verbalt, men han viser det på en helt annen måte og jeg savner å ha det.
Når ting er vanskelig, så klarer han å få ting til å føles som det ordner seg!
jeg trenger å komme meg vekk føler jeg, om så bare for ei helg akurat nå.
Jeg går og er konstant stresset og legen tror det er det som utløser at jeg konstant er syk og.
Men jeg har jo så masse stressfaktorer rundt meg og opp i mente, så føler at jeg snart sprekker.
Er konstant i dårlig humør og som igjen blir slitsomt.
Jeg trenger en arm i rundt meg og som sier at det går bra.
Jeg sitter å føler og at jeg kanskje er en smule dumsnill, jeg har vel alltid vært det.
Slikt blir man lett utnyttet av...
Alt ordner seg vel.... iallefall om noen uker :)
Ciao
