Nav støtter ikke familier :p

Når man får en sucker punch og får høre at man ikke er verdt noe i norske samfunn lenger, så er jeg så utrolig heldig å ha en samboer, bestevenn og kjæreste som jeg elsker og som støtter meg <3

Når man er gravid og samboer så er ikke den gravide moren til tider en del av samfunnet, men en forlenger av mannen faktisk.

Nav presterte til og med å legge ut hvor masse jeg kan få om jeg er singel og bor alene... MAKAN! Er ikke staten som er for familier og ikke familiebrudd da? Da er jeg heller forlengeren til Adam gitt :)

Måtte få ut aggresjon!! :)

CIAO

alt og ingenting

Ting er lysere nå syns jeg, selv jeg fortsatt har angst for å føde alene og føler meg til tider ensom! Men nå er det kun ei uke igjen til min kjære kommer hjem <3

Jeg har blitt helt hektet på dokumentarer og sitter konstant og ser tv4 fakta kanal.

Sluker meg helt!

Blæra mi blir brukt som trampolinge og... yahay :p Av og til er det litt vondt og plagsomt, men tar det som et tegn på at babyen koser seg, men på min bekostning :)

Neste uke skal jeg på svangerskapsgruppe og, med de som har termin i juli siden jeg gikk glipp av mi gruppe, blir rart å kanskje være den som har fått mest mage og som har kjent babyen mest og siden de er kun i begynnelsen av 3 mnd.

Blir utrolig spennende.

Deilig å være igang med skole igjen og, så rart at vi kun har 4 mnd igjen!

Og snart 4.5 måned igjen til jeg popper og nesten.... tiden går alt for raskt og jeg føler meg ikke tilstrekkelig nok, stresset over å ha skaffet for lite til babyen, så føler det blir masse på engang når vi er igang og det igjen blir veldig dyrt på engang og.

ciao

En bedre dag!

Ingen tårer i sikte idag xD

Koselig dag på skolen, med is og brus sammen med Johnna etterpå *koooos*

Endelig funnet min bestis i trondheim, og som får meg til å hyle av latter :D

Kan prate om alt og støtter meg i alt!

Ser frem til tur til blåsjøen neste helg med elgfarm, zoo, isfiske og scooter kjøring :D Blir så NAIS!

Så får den siste helga før Adam kommer hjem til å gå raskere og!

Straks visning på hus som jeg er hodestups forelsket i nå :D Weeeheeee!

Ciao

Hektisk uke og VELDIG emosjonel dag!

Uka her har jeg sjonglert å rydde hele leiligheten, megler møte, husvisning, skiftet bank for Adam, fikset lån, bud runder og dette med minimalt med energi...

Ting er ikke lett som gravid, man gråter og har ikke energi nivået man før hadde.

Før så tenkte jeg mange gravide er late, men nå skjønner jeg det virkelig.

Neste uke må jeg ofre historie prøve med møter og evt budrunde på samme dag + fysioterapi.

Idag har jeg brukt hele dagen til å ligget rett ut og grått hele dagen, har en bekymringsdag.... Før hadde jeg selvtillit i bøter og spann, nå er jeg usikker på alt og mer usikker blir jeg når jeg vokser.

Jeg hører om menn som konstant er utro under og etter graviditet, jeg tror ikke Adam har noen gang kunne ha gjort det, men jeg føler meg ikke attraktiv lenger.... Iallefall ikke i det siste, jeg ser poser under øynene, konstant hodepine og er konstant oppblåst med en mage som har vokst og.

Jeg er og mer tankefull om hvem og hva jeg ikke vil at ungen skal oppleve... 

Jeg vil ha en familie som er trygg, stabil og kjærlig rundt babyen.

Tiden etter kommer til å være vanskelig, men jeg tror vi kommer oss igjennom det.

Men helt ærlig så føler jeg meg ikke klar for alt, men kan man noen gang bli det?

Jeg føler jeg og Adam har fått noe dypere selv om forelskelses følelsen fremdeles er der, jeg har sommerfugler i magen når jeg tenker på å få han hjem igjen.

Jeg har mer behov for nærhet og kjærlighet, det gjør ting vanskelig når han er vekk, uansett hvor mange venninner og familie jeg har hatt rundt meg tar ikke vekk den ensomheten jeg føler.

Idag våknet jeg gråtende av mareritt, jeg gråt av glede da Johnna tilbydde seg å ta en jentetur til Blåsjøen der hun kommer fra, babyer på tv, frieri og alt som er trist eller koselig på tven. 

Ja, idag er jeg ett emosjonelt vrak!

Denne uken blir spennende og slitsom, men alt i alt så får den tiden til Adam kommer hjem raskere.

Ciao!

Jul og nyttår + slikt

Magen blir større og humøret svinger..

Noen ganger er ting sårt og usikkert, man trenger mer bekreftelser og selvtilliten får seg en knekk.

Man får heller ikke forståelse på at det er vanskelig å takle en voksende mage. 

Når man har gått ned halve seg i vekt, så er det å gå opp i vekt igjen vanskelig, man frykter å ende opp slik man så ut og slite med fødselsvekta i etterkant.

Gleden over å få baby til sommeren er jo kjempegøy og spennende nå.

Men vekta er konstant i hodet og bekymringene.

Vil han elske meg nå som magen vokser hver uke, vil alle gå å ta meg på magen uten å spørre?

Føler meg allerede som ett utstillingsprosjekt som alle kan ta på, og jeg har vel en personlig intimsone som er litt større enn andre, ergo ubehagelig med alle som skal ta og føle på uten å spørre.

Men jeg kjenner liv inni der, når den snur seg eller sparker litt, gøy å kjenne noe så tidlig.

Etter jeg kjente liv så ble alt lettere å takle, men å ha samboeren så lenge ute bringer en del usikkerhet og man har ikke den bekreftelsen man trenger så sårt.

Men det kommer vel når han kommer hjem håper jeg.

Jeg har en innstilling på å ikke glemme hans behov og, derfor prøver jeg å få med meg hvordan han har det og.

Litt fort gjort å glemme mannens behov med ei voksende dame som bærer det alle gleder seg til å se :)

Skal prøve å bli flinkere å blogge etterhvert og utover svangerskapet, er straks uti uke 15 nå :) bare 25 igjen ca nå :p

Ciao