Uka her har jeg sjonglert å rydde hele leiligheten, megler møte, husvisning, skiftet bank for Adam, fikset lån, bud runder og dette med minimalt med energi...
Ting er ikke lett som gravid, man gråter og har ikke energi nivået man før hadde.
Før så tenkte jeg mange gravide er late, men nå skjønner jeg det virkelig.
Neste uke må jeg ofre historie prøve med møter og evt budrunde på samme dag + fysioterapi.
Idag har jeg brukt hele dagen til å ligget rett ut og grått hele dagen, har en bekymringsdag.... Før hadde jeg selvtillit i bøter og spann, nå er jeg usikker på alt og mer usikker blir jeg når jeg vokser.
Jeg hører om menn som konstant er utro under og etter graviditet, jeg tror ikke Adam har noen gang kunne ha gjort det, men jeg føler meg ikke attraktiv lenger.... Iallefall ikke i det siste, jeg ser poser under øynene, konstant hodepine og er konstant oppblåst med en mage som har vokst og.
Jeg er og mer tankefull om hvem og hva jeg ikke vil at ungen skal oppleve...
Jeg vil ha en familie som er trygg, stabil og kjærlig rundt babyen.
Tiden etter kommer til å være vanskelig, men jeg tror vi kommer oss igjennom det.
Men helt ærlig så føler jeg meg ikke klar for alt, men kan man noen gang bli det?
Jeg føler jeg og Adam har fått noe dypere selv om forelskelses følelsen fremdeles er der, jeg har sommerfugler i magen når jeg tenker på å få han hjem igjen.
Jeg har mer behov for nærhet og kjærlighet, det gjør ting vanskelig når han er vekk, uansett hvor mange venninner og familie jeg har hatt rundt meg tar ikke vekk den ensomheten jeg føler.
Idag våknet jeg gråtende av mareritt, jeg gråt av glede da Johnna tilbydde seg å ta en jentetur til Blåsjøen der hun kommer fra, babyer på tv, frieri og alt som er trist eller koselig på tven.
Ja, idag er jeg ett emosjonelt vrak!
Denne uken blir spennende og slitsom, men alt i alt så får den tiden til Adam kommer hjem raskere.
Ciao!
