Har satt meg virkelig i tenkeboksen....
Hva skal jeg gjøre for å komme meg frem i livet og hva vil jeg egentlig???
Sitter her med masse følelser faktisk, noe som gjør meg veldig rastløs og en smule irritert.
Jeg må begynne å fokusere på skole og få det unnagjort.
Men kjenner jeg mister litt fokusen pga jobben og livet generelt.
Jeg gjemmer meg vekk i bøker og er litt innesluttet i det siste, men det har vært litt herlig å brukt tid med meg selv.
Går masse turer og gjemmer meg i musikken, lever meg inn i bokverden så slipper jeg leve mitt litt, så deilig å flyte vekk i transe.
Men har lært meg å sette pris på alt jeg har og ta vare på meg selv.
Jeg er også så heldig å vært rundt herlige mennesker de siste ukene, som jeg har vært meg selv til og som jeg kunne ha vært stille til.
De som setter pris på hvor rar og egen jeg er og syns det er sjarmerende.
Jeg må takke dere masse som har hjulpet meg å "starte" livet mitt på nytt, den støtten jeg har fått har vært ufattelig rørende.
Heldigvis tok det ikke lange tiden å komme seg på plass her i trondheim, men kjenner det stikker litt i hjerte og en sorg når jeg tenker på alt jeg gikk fra og.
Jobbene mine som jeg elsket og alle mine herlige venner/kollegaer.
Særlig på bowlingen hvor jeg hadde verdens beste kollega, vi var ett fantastisk team.
Løste verdens problemer sammen og kokulerte i verdens rareste tanker.
Stor aldersforskjell merket ingen av oss, siden vi begge er så rare og like.
Så har vi mine festevenner som alltid fikk meg til å le og Tore som alltid var med å spiste potetball på torsdager.
Alle minnene strømmer på og jeg kjenner savnet presser på, selv om jeg vet at jeg er i en ny epoke, en ny start og skal få meg nye minner er molde alltid en stor del i hjertet mitt.
Savner kontoret som gjorde meg til en tøffere jente, savner latteren, jobben, og ikke minst Elisabeth.
Vi hadde det så gøy og vi trente magemusklene med latter hverdag, vi delte sorger og gleder, noe vi enda kommer til å gjøre.
Koselig å våkne til meldinger fra deg enda.
Jeg har funnet ut at jeg liker meg selv veldig godt, noe som er viktig om du skal slippe andre inn i livet ditt.
Jeg er ett underlig vesen som overrasker stadig.
More to come :)
Hva skal jeg gjøre for å komme meg frem i livet og hva vil jeg egentlig???
Sitter her med masse følelser faktisk, noe som gjør meg veldig rastløs og en smule irritert.
Jeg må begynne å fokusere på skole og få det unnagjort.
Men kjenner jeg mister litt fokusen pga jobben og livet generelt.
Jeg gjemmer meg vekk i bøker og er litt innesluttet i det siste, men det har vært litt herlig å brukt tid med meg selv.
Går masse turer og gjemmer meg i musikken, lever meg inn i bokverden så slipper jeg leve mitt litt, så deilig å flyte vekk i transe.
Men har lært meg å sette pris på alt jeg har og ta vare på meg selv.
Jeg er også så heldig å vært rundt herlige mennesker de siste ukene, som jeg har vært meg selv til og som jeg kunne ha vært stille til.
De som setter pris på hvor rar og egen jeg er og syns det er sjarmerende.
Jeg må takke dere masse som har hjulpet meg å "starte" livet mitt på nytt, den støtten jeg har fått har vært ufattelig rørende.
Heldigvis tok det ikke lange tiden å komme seg på plass her i trondheim, men kjenner det stikker litt i hjerte og en sorg når jeg tenker på alt jeg gikk fra og.
Jobbene mine som jeg elsket og alle mine herlige venner/kollegaer.
Særlig på bowlingen hvor jeg hadde verdens beste kollega, vi var ett fantastisk team.
Løste verdens problemer sammen og kokulerte i verdens rareste tanker.
Stor aldersforskjell merket ingen av oss, siden vi begge er så rare og like.
Så har vi mine festevenner som alltid fikk meg til å le og Tore som alltid var med å spiste potetball på torsdager.
Alle minnene strømmer på og jeg kjenner savnet presser på, selv om jeg vet at jeg er i en ny epoke, en ny start og skal få meg nye minner er molde alltid en stor del i hjertet mitt.
Savner kontoret som gjorde meg til en tøffere jente, savner latteren, jobben, og ikke minst Elisabeth.
Vi hadde det så gøy og vi trente magemusklene med latter hverdag, vi delte sorger og gleder, noe vi enda kommer til å gjøre.
Koselig å våkne til meldinger fra deg enda.
Jeg har funnet ut at jeg liker meg selv veldig godt, noe som er viktig om du skal slippe andre inn i livet ditt.
Jeg er ett underlig vesen som overrasker stadig.
More to come :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar