Livet mitt akkurat nå!

Dette er livet mitt. Opp 08.00 rydde litt, ut med Ariel, Trening, jobb og så rydde litt igjen!

Føler meg som en forbanna vaskehjelp og jeg roter da ikke så forferdelig!

Ikke lenge til snuppen min kommer hjem heller nå :) Gleder meg noe sinnsykt, men så gruer jeg meg litt også!

Jeg er ekstremt sliten og kanskje litt for dumsnill føler jeg, så bitchen er på vei ut igjen. 

Alt det stresset gjør at jeg er konstant sliten og blir veldig lett sur.

Ikke vits å oppføre seg som en bedreviter rundt meg akkurat nå, da kjenner jeg at det koker innvendig i meg xD 

Skal ta rådet til ei god venninne, hun sier jeg er altfor snill og det gjør at folk drar lett utnytte av det. 

Og det verste er at jeg merker det og, helt greit å være snill så lenge man får en form for takknemlighet tilbake, men når man ikke får det engang så kan man egentlig bare la være å være snill.

Ja, Veronika er megalei! Og det skal egentlig mye til å tråkke så langt på nervene mine!

Har faktisk utviklet en veldig stor tålmodighet med årene og ja jeg blir lett irritert, men det går alltid over raskt og.

Men dette er annerledes!

Skal vel ordne seg :) Ned 2 kg på 1 uke og 2 dager nå, og da har jeg egentlig ikke vært flink på kostholdet, kun på treningen :)

Så ikke alt er ille nei.

Fikk også brev fra skolen idag igjen, på de fagene jeg var på venteliste på.

Enda på venteliste på mattematikken. Ellers har jeg kommet inn på alle fagene. 

Det er enda en sjanse, så jeg krysser fingrer og tær :)

Det er litt rart med det der å ha en mann som jobber 5 uker på sjøen, men går på en måte inn i en dvalemodus når han er vekk. Kun de to første dagene som er dritt og trist, så skrur man av en bryter og man har ikke engang behov for nærhet eller kos mer :s Kjempesært, men den bryteren blir raskt skrudd på timene før han kommer hjem. Alt er vel en vanesak tror jeg.

Skulle selvfølgelig ønske han var oftere hjemme, men det blir det vel med tiden.

Jobben kommer jo med på kjøpet, så jeg må bare finne meg i det siden jeg er glad i han! <3 

Det som er så herlig er at jeg blir ikke lei av å ha han hjemme, for han er ikke en slitsom fyr. Han er egentlig slik som meg, litt asosial til tider, men sære utbrudd :)

Like barn leker best!
Så er det vel den følelsen han gir meg, han sier ikke så mye muntlig, men actions speek louder than words ;)

Tror jeg skal ta meg en kosedag med Thomas på lørdag med trening, blomkålsuppe og film. Komme seg litt ut av leiligheten har man bare godt av tror jeg.

På Mandag skjer det, da jeg er jeg endelig ei skolejente igjen!

Ciao!